Are Vesterlid

Terrengets småkupperte form er behendig understreket ved at selve huskroppen løstes opp i høyden med knausen. Intim skala. Plasseringen bestemt men følsom. Stue og terrasse faller vakkert i svak linje mot utsiktspunkt i Mjøsa med peisen som rommets midtpunkt. Fin artikulering av taksperrene ute som inne. Terrassens konstruksjoner noe pillete. Tekstilene vel kraftige i fargen. Inngangspartiet innbydende og spennende. Huset er levende. Det klinger.